Uu forutsetter særordninger – nettopp det uu vil bort fra, sier forsker Lars Christian Risan ved Norsk institutt for by- og regionforskning.
Bygger trange boliger det ble advart mot på 1960-tallet
– Universell utforming har gitt oss et ypperlig verktøy for å inkludere alle i utforming av alt fra barberhøvler til busser. På boligområdet bygges det imidlertid nå små leiligheter nesten uten dagslys og uteareal. De har plass til rullestolbrukernes snusirkler. men hjelper lite de som trenger universell utforming mest.
Det mener forsker Lars Christian Risan ved Norsk institutt for by- og regionforskning.
Universell utforming (uu) er et design- og planleggingsprinsipp hvor målsetningen er å “planlegge for alle” og med likeverd. Men hvordan løses dette i praksis i norske kommuner?
Risan var en av innledrene på den nasjonale konferansen “Du skal få en dag i mårå” i Hamar.
– Universell utforming er ikke et tydelig farvel til forskjellskapende boligbygging. Hvis man er en rik rullestolbruker, eller har rike foreldre, så kan man kjøpe seg en stor enebolig på Oslos vestkant, med heis, romslig bad og store vinduer. Er man alenemor i en liten, nedslitt leilighet på Sagene og ett av hennes to barn havner i rullestol, så kan hun ikke omsette sin lille leilighet til en stor rullestolvennlig en. Hun ville selvfølgelig fått god hjelp fra NAV, og ville kunne klart seg ganske godt. Men da med økonomiske, organisatoriske og teknologiske særordninger – nettopp det uu vil bort fra, sier Risan.
Han viser til at det allerede i 1964 det påpekt at det var bedre for både «føre» og «uføre» å sikte mot en «generelt høynet boligstandard» enn å bygge spesialboliger.