
– Universell utforming i seg selv løser ikke de grunnleggende problemene som blir forsterket når folk får nedsatt mobilitet. Det essensielle er å tilby velfungerende urbane miljøer med mange møteplasser og gode offentlige og halvoffentlige rom, sier førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen. (Foto: Bjørn Kvaal)
Det viktige er gode, nære urbane miljø
Erling Dokk Holm (49) hjalp en kollega i rullestol rundt i Bilbao. Det var tungt og krevende. Men enda verre vil det bli når samfunn mister lokale tjenestetilbud og vi blir avhengig av bilen.
Av Bjørn Kvaal
Det mener førsteamanuensis Erling Dokk Holm ved Markedshøyskolen. Han var en av innlederne på den nasjonale konferansen “Du skal få en dag i mårå” på Hamar 23.-25. oktober. Tema her var universell utforming (uu).
– Er våre forbilder
Holm mener funksjonshemmede må se seg selv som forbilde, fordi nedsatt funksjonsevne venter alle.
– Utfordringen framover er at vi må bo tettere. Bilbao var krevende. Men det er enda verre i Los Angeles. fordi det er så langt mellom servicefunksjoner, sik at bilen må tas i bruk hele tiden. Når folk mister førerkortet forringes livkvalteten. Derfor må byplanlegging skje ut fra at det som er godt for de minst mobile er godt for alle, sier Holm.
Han var i fire år leder av juryen for Statens byggeskikkpris. Ett år sto seieren mellom Lærernes hus i Oslo og Gjerdrum ungdomsskole i Akershus. Skolen vant. Fordi de hadde forstått hva uu var, i følge Holm. Lærenes hus tilfredsstilte kravene til uu, men i skolen kunne du være lenge i bygget før en nedsatt funksjonshemning ble et hinder for brukerne.
– I Lærernes hus ble de med nedsatt funksjonsevne sluset inn på baksiden, fordi det var to unødvendige trappetrinn ved inngangen. Huset var tegnet av flinke og sympatiske arkitekter, men de hadde ikke grunnleggende forståelse at uu burde var et premiss ra dag én. I stedet klistret de på en løsning, sier Holm
1960: Norges viktigste år
Han betegner privatbilen, som ble frigitt i 1960, som det viktigste året i Norges historie. Rullende mobilitet er også det vi starter livet med i en barnevogn og som vi ender i en rullestol. Derfor må byer og tettsteder planlegges med respekt for de som forflytter seg på denne måten.
– Byutviklere kjører bil til møet og parkert i et p-hus. Realismen deres gir firkantede miljøer. Derfor får vi kjøpesenteret Amfi i Kirkenes som ekskluderer og er frastøtende estetisk og legger sentrum dødt, soer Holm.
En sykehjemsplass koster 750 000 kroner. For hvert år eldre kan bo hjemme og gå med sin rullator til butikken og venner betyr at kommunen sparer mye penger.
– En ordførers plikt er blant annet at beboerne kan ha et verdig liv hele livet. Slike sparte penger betyr også mye for livskvalitet for alle, sier ordfører Liv Kari Eskeland (H) i Stord.
Handler om politikk, ikke kropp
– Vi blir som mennesker slik våre muligheter og evner blir stimulert. At jeg ikke får sitte sammen med kona mi eller ungene mine på kino handler om politikk, ikke om kropp. Det er ikke meg det er noe i vegen med, det er tilretteleggingen og den egentlig årsaken til at hundretusenvis stiller utenfor deltakelse, sier Lars Ødegård, spesialrådgiver i Norges handikapforbund.
Er der dyrest å bygge uu eller å la være? Selv verdens rikeste land har ikke penger til alt. Ødegård mener Norge må prioritere etter viktighet slik at flest mulig inkluderes og vi oppnår politisk målsetting om full deltakelse og færre institusjonstjenester