Sogn og Fjordane fylke: Meir livsglede

Trygge lokalsamfunn – meir livsglede

Universell utforming er viktig for å fremme helse og ­førebygge skader og ulukker. Plan og samfunnsavdelinga i Sogn og Fjordane fylkeskommune har derfor vore pådrivar for å auke kompetanse kring universell ­utforming i fylket og kople dette til satsinga Trygge ­Lokalsamfunn (TL).

Årdal kommune er eit Safe Community etter WHO modellen. Her frå det årlege rullestol- og rullatorløpet som er aktivitet for eldre – og som stiller krav til universell utforming og tryggleik. Foto: Steinar Drægni.

 

Trygge lokalsamfunn og universell utforming har kvar for seg vore ­forankra i fylkesplan og handlingsplanar. No er universell utforming og førebygging av skader og ulukker integrert i ny regional plan for transport, i regional plan for ­idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv og i strategidokument.

Universell utforming og folkehelse
Fylkeskommunen fekk status som Safe Community i 2005 og arbeider for å førebygge skader og ulukker etter denne WHO-modellen. ­Universelt utforma bygg og uteområde kan redusere talet på ­alvorlege skader og ulukker som følgje av fall i trapper, avsatsar, ujevnheiter og lysforhold. Tanken bak universell utforming er å auke befolkninga sine mulig­heiter for deltaking på viktige samfunns­arenaer – uavhengig av fysisk, sosial eller psykisk funksjonsgrad. Sosial medverknad og sosialt tilhøyre gir respekt og hindrar stigmatisering, noko som i seg sjølv er ein helsefremmande faktor.

Nettverksarbeid
12 kommunar deltar i TL- satsinga. Kommunane arbeider ulikt med spesifikke innsatsområde og koplar universell utforming til plan­prosessar, arbeid med friluftsområde,­ ­førebyggande arbeid i heimane, drosjetransport med meir. Universell utforming sjåast i eit folke­helseperspektiv og er tema på møte i nettverket og i partnarskap for folkehelse. ­Gjennom dette har fleire kommunar, fagfelt og ­verksemder fått betre føresetnadar for heilskapstenking og tverrsektorelt samarbeid.

Lærdom
Det er ofte feil i planlegging og ­utføring som gjer eit bygg ­utilfredsstillande med omsyn til ­tilgjenge og risiko for skader. Det
er ei utfordring å sikre at både planleggjarar, prosjektørar og handverkarar har tilstrekkeleg ­kompetanse om krava til universell utforming av bygg som rettar seg til allmenta. I kurssamanheng har ein nytta kompetanseprogrammet K5 som er utviklet av Direktoratet for byggkvalitet. Brukarorganisasjonar har funne K5-kurs og ­fagseminar nyttige.

Det har og vore nødvendig å «avlive» myter og førestillingar kring universell utforming, til dømes at det er fordyrande.

Skadeførebyggjande
Markering av trinn og nivåforskjellar er nødvendig for å hindre fall og ulukker. Materialbruk, ­utforming, plassering, varsling og sikring er avgjerande for å ­førebygge fall og samanstøytar. Færre snublekantar og glatte flater, fleire ­rekkverk, tydelege ledelinjer, kontrastar, god merking og gode lystilhøve, er ikkje berre i tråd med prinsippa for universell utforming og tilgjenge for alle. Slike utformingsprinsipp er også direkte skadeførebyggande.

 

---

Medviten og systematisk bruk av universell utforming meiner vi kan førebygge skader og ulukker og fremme helse i ­befolkninga».
Rådgjevar Heidi Ekehaug

---

Viktig å se tilskudd til folkehelse i sammenheng med spillemidler
Østfold fylkeskommune har satt universell utforming på dagsordenen i blant annet Østfoldhelsa, Helse i plan samarbeidet og i ressursgruppen for fore­bygging av ulykker og skader i Østfold. Som en del av pilotfylkeprosjektet har fylkeskommunen invitert kommunene til å søke om 50.000 kr. til folkehelse­tiltak med fokus på universell utforming. I alt seks kommuner har gjennom ­prosjektperioden fått tilskudd til universell utforming av turstier.

---

Stikkord, søkeord, nøkkelord:
Planstrategi – Kommuneplanlegging – Samfunnsdelen – Turstier – Turveger – Folkehelse – Sentrumsutvikling – Politisk forankring – Administrativ forankring – Planforankring – Kurs – Tverretatlig – Universell utforming – Nærmiljø – Lokalsamfunnsutvikling – Inkludering – Trygghet

---