Rogaland fylke: Steinalderboplass

Steinalderboplass i Randaberg mer tilgjengelig

Tett tverrfaglige samar­beid med gjensidig ­respekt for hverandres fag og vilje til kompromiss har vært den viktigste forut­setningen for å lykkes med universell ­utforming av ­forminner i Rogaland.

Midt under anleggsarbeidet lignet Vistehola mer på en byggeplass enn en steinalderboplass. Legg merke til oppbyggingen med komprimert sand og et vekstlag med mold på toppen. Metallproduksjon AS sto for arbeidet med ristene. Foto: Flemming Krøger, Rogaland fylkeskommune.

 

Gjennom Fylkesdelplanen for ­universell utforming, er ­kultur­minner et av fylkets ­­sat­­sings­områder for å skape et ­tilgjengelig og inkluderende samfunn.

Kartlagt fornminner
Kulturseksjonen ble derfor i 2009 bedt om å lage en liste med 10 fornminner som skulle vurderes i lys av krav til universell utforming. Ikke alle av de foreslåtte ­forn­-­­minnene var egnet. Den enkleste var steinalder­bo­plassen Vistehola i ­Randaberg kommune. Arbeidet startet med en befaring sammen med bruker­representanter sommeren 2010. Det viste seg at man sto overfor en vanskeligere oppgave enn først antatt, og helt nye løsninger måtte uttenkes.

Steinalderboplassen Vistehola
Anleggsarbeidet startet i 2011, og i september 2012 var det offisiell åpning av den første tilretteleggingen. Da var også en spesiell hvilebenk, og prototype for et skilt med universelt utformet applikasjon på plass.

Prototyp med overføringsverdi
Steinalderboplassen er nå blitt ­tilrettelagt med sti og skilt.

Anlegget – både sti og skilt– har kostet ca. 350.000. En stor del av dette er gått til utviklingsarbeidet.

Dette er dyrt i forhold til vanlige skilting og atkomst , men så var det også en prototype som ble laget. Nå som løsningen har bevist sine kvaliteter i praksis, vil den få stor overføringsverdi og vil kunne ­anlegges betydelig billigere pr. meter mange andre steder.

Kravene til universell utforming ga dermed prosjektet drahjelp for å få til en bedre skilting og atkomst til Vistehola.

Armert gress
Mange løsningsalternativer ble vurdert for stien, før man kom frem til aluminiumrister som armert gress. Denne løsningen gir fast underlag som holder seg jevnt, da telen jobber på store flater i stedet for enkeltfliser. Dermed får man armert gress som er estetisk nødvendig på en sårbar plass som denne, men uten å grave ned i bakken.

I forhold til terreng tilpassing er stien blitt bedre enn forventet. Den har skapt bedre atkomst for alle, og demper slitasjen i området.

Målet med prosjektet var å få til likeverdig atkomst for alle opp til selve hulen. Prosjektet er delvis kommet i mål når det gjelder krav til mobilitet. Det gjenstår ennå noe arbeid for å få den auditive delen av skiltet solid nok til å tåle rystelser og temperatursvingninger

Medvirkning og samarbeid
Gode råd fra brukergruppene i starten og det tette samarbeidet mellom konsulent, kulturverner og anleggsgartner under hele gjennom­føringen var helt sentralt for at prosjektet ble vellykket. Uten Randaberg kommune sine bidrag i form av ukeverk og materialer hadde prosjektet ikke latt seg realisere.

Fylket har rådført seg med ­representanter for Norges Handikapforbund og Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Randaberg kommune.
Prosessverktøyet «Kulturminne­vern og universell utforming- et ­proses­sverktøy», utgitt av Miljøvern­departementet har
vært nyttig i arbeidet.

---

Fra arkeolog som besøkte stedet «Det ser jo helt naturlig ut rundt ristene».

---

Stikkord, søkeord, nøkkelord:
Formidling – Adkomst – Ledelinje – Taktil merking

---