Sortland kommune: Skolekvartalet

Skolekvartalet – et framtidsrettet signalprosjekt

Skolekvartalet på Sortland har fått fremtidsrettede bygg og uterom. Det har blitt et område der bygg og uterom ligger godt til rette for alle brukere av skolen; både elever, ansatte og andre. Elever med forskjellige funksjonsnedsettelser kan benytte skolen i nærmiljøet, og kravene til universell utforming av bygget gir mindre behov for fordyrende spesial­ombygginger i etterkant.

Taktil ledelinje til hovedinngang, divergerende belegg og oppvarmet sone ved inngang, kontrast i dør, tydelig skilting. Foto: Kristine Røiri, Sortland kommune.

 

Sortland kommune startet bygging av ny ungdomsskole i 2009. Samtidig skulle Nordland fylkeskommune rehabilitere og bygge ny videregående skole (VGS). Begge disse skolebyggene ligger i Skolekvartalet- et sentralt plassert “campus-område” på Sortland, der også idrettshall og barneskole ligger. Det store felles uteområde fungerer også som knutepunkt for gang- og sykkelveier og som nærmiljøanlegg. Det skulle også rehabiliteres. Dette var et stort og tungt prosjekt for kommunen.

Signalprosjekt
Da Sortland kommune ble ­ressurskommune for universell ­utforming i 2008, ble det bestemt at Skolekvartalet med bygg og uterom, skulle være kommunens signal­prosjekt. Skolekvartalet skulle også bidra til at involverte parter økte sin kompetanse på universell utforming, og at ­resultatet skulle være et godt ­eksempel for regionen. VGS stod ferdig i 2011, ungdomsskolen i 2012, mens uterommet vil stå ferdig i 2014.

Det ble vedtatt strenge rammer for universell utforming i reguleringsbestemmelsene. «Prosjekteringsverktøyet for universell utforming publikumsbygg» basert på TEK-07 (Trondheim kommune) ble i 2007 vedtatt som standard for alle kommunale nybygg. Det ble stilt krav til prosjekterende om kompetanse i universell utforming, og det skulle dokumenteres hvordan kravene var ivaretatt i bygg og uterom.
I ­tillegg ble anbefalingene i ­prosjekteringsverktøyet for ­universell utforming publikumsbygg vedtatt som standard for ungdomsskolen og som retningslinjer for VGS. Dette viste seg å bli svært viktig, når ulike løsninger ble diskutert.

Samarbeid, organisering og medvirkning
Det ble opprettet en rådgivende «uu-ressursgruppe» for Skolekvartalet, med ulike bruker­representanter i tillegg til ergo­terapeut og arkitekt.
Dette var til stor nytte for ­prosjektet.

Kostnadsøkningen knyttet til ­universell utforming ble vurdert som liten. Det er ikke regnet på konkrete summer, men det er klart at større heis, doble håndløpere med mere har gitt et dyrere bygg enn det minimumskravene hadde medført. Samtidig har de strenge kravene resultert i et moderne, funksjonelt bygg.

VGS med fylkeskommunen som byggherre hadde ikke samme tilnærming til universell utforming i planleggingen. Dette førte til at det var nødvendig å gjøre endringer både i planleggings- og byggefasen, noe som kostet. Kostnadene var likevel minimale sett i et helhetsperspektiv. Kravene til universell utforming ligger som grunnleggende premiss i ­prosjekteringen av uterommet. Dette har ført til at prosjektet fikk tildelt 5.4 mill i Stedsutviklingsmidler i 2011.

Hva er oppnådd?
Skolekvartalet er ikke et eksklusivt område, men et traust og godt ­prosjekt. Det er planlagt og bygget etter TEK-07, men likevel blitt et fremtidsrettet anlegg, da man har fulgte en strengere kommunal standard. Det har vært en bevisst materialbruk og utforming av fellesarealer både inne og ute. Ute har man tenkt fornuftig plantebruk og plassering. Gjennom ­utformingen av fellesrommene har man sørget for god akustikk. Det er ­teleslynge i alle fellesrom, og klimaanlegg som styres fra hvert rom.
For å sikre gode kontraster og taktil merking i begge skole­bygningene og i uterommet ble det utformet en egen kommunal skiltmal. Kunstnerisk utsmykking er benyttet som ledelinjer og for å synliggjøre viktige funksjoner.

What did you learn in school to-day?
Prosessen med Skolekvartalet har gitt læring til alle parter i ­prosjektet, og det er blitt et lærings- og befaringsmål for delegasjoner til ressurskommunen Sortland. Den viktigste læringen er at de ulike brukerne sitter på verdifull kompetanse som må trekkes inn så ­tidlig som mulig i planleggingen. Gode dialoger fører til bedre ­løsninger.

---

Stikkord, søkeord, nøkkelord:
Kommuneplanlegging – Reguleringsplan – Brygge – Rasteplass – Adkomst – Nybygg – Skolebygg – Politisk forankring – Administrativ forankring – Planforankring – Økonomiplan – Budsjett – Informasjon – Veiledning – Verktøy – Brukerorg – Frivillige org – Tverretatlig – Prosjektorganisering – Universell utforming – Barnehage – Skole – Kontraster – Ledelinje – Lyssetting – Publikumsbygg – Taktil merking

---