Eidskog kommune: Uterom

Uterom for en billig penge

Magnor torg er blitt en liten og intim plass mellom glassverket og en nyopprettet kafé i et gammelt­ ­industrilokale. Stedet der torget nå ligger, ble først ­ansett som upassende til formålet grunnet en sterk helling.

Rekkverk fungerer også som leikeapparat for barn på Magnor Torg. Foto: Eidskog kommune.

 

Ved å bygge en underliggende parkeringsgarasje tilkoblet områdets eksisterende parkeringsgarasje, har man planert det øvre nivået til et torg. Dette bidro også til å gi torget trinnfri adkomst. ­Universell utforming har vært et sentralt prinsipp både for utformingen og materialvalg. Torget er også tenkt som en kunst- og ­håndverksgågate, og er i dag et ­eksempel på hvordan det kan skapes tilgjengelige og rimelige uterom.

Populært handelssted
På 50-tallet var Magnor et populært handelssted og det største tettstedet i Eidskog.
Fra 1980-tallet begynte utviklingen å gå i feil retning, og stedet ble etter hvert preget av fraflytting, ­forfall og negativt omdømme. Handelsstand, grendeutviklingslag og kommune hadde derfor et ønske om å gjenskape et trivelig miljø med nisjeforretninger og ­uteliv på Magnor.

Idedugnad
Magnor Torg er på mange måter et resultat av lokalt engasjement. Lokal forankring og medvirkning har vært sentralt hele veien. Det ble utført en stedsanalyse og ­historisk oversikt over Magnor, og arrangert idédugnad i form av folkemøter der både lokalbe­folkningen og ­politikere deltok. Magnor barneskole og ungdomsrådet ­engasjerte seg også aktivt ­gjennom verkstedsjobbing. På slutten av skoleåret 2003/2004 gjennomførte skolen prosjektarbeidet «Magnor i sentrum» der elevene lagde modeller av Magnor før, nå og i framtida. Disse ble en del av grunnlaget for det videre arbeidet, og elevene fikk slik også gjennom­slag for noen av sine ideer. Det var hele veien et tett samarbeid med Rådet for funksjonshemmede. Kommunen hadde også flere møter med lokalt næringsliv.

Samarbeidsavtale
Selve prosjektarbeidet ble ­organisert i henhold til en samarbeidsavtale mellom Eidskog kommune, Hedmark fylkes­kommune, Fylkesmannen i Hedmark og Statens vegvesen. ­Representanter for disse utgjorde en styringsgruppe for prosjektet, mens grendeutviklingslaget, næringslivet og ungdomsrådet deltok i en utvidet prosjektgruppe. Forprosjekt ble klart i november 2005, og ny reguleringsplan for området vedtatt høsten 2006.

Det offentlige en motor
Eidskog kommune satte av 5 millioner kroner til stedsutvikling på Magnor via fondsmidler og ­prosjektlån, der halvparten var ­beregnet til torget/”gågata”. De resterende kostnadene fikk ­kommunen dekket gjennom blant annet et stedsutviklingstilskudd fra fylkeskommunen på kr 500.000,-. Magnorgården AS forpliktet seg til også å investere kr 500.000,-. Den offentlige satsingen bidro dermed til å utløse private investeringer i oppussing av bygningsmassen rundt torget. Ekstrakostnader til universell ­utforming lå ikke først og fremst i utgiftene til byggematerialer, men til flere runder med prosjektering.

Vedlikehold og drift
Magnor Torg krever minimalt med vedlikehold og drift utover noe fjerning av ugress. Kvalitet har vært viktig i materialvalg slik at det er holdbart i forhold til vedlikehold. Granitt/naturstein er valgt framfor betong der slitasje kan forventes. Belegningsstein og heller er valgt fremfor asfalt for å skape et triveligere torg, men også fordi grå heller reflekterer lys bedre og dermed er gunstigere for svak­synte. Det er valgt gangsoner med visuell og taktile avgrensninger i granitt i stedet for ledelinjer utendørs, fordi ­gangsoner bidrar til naturlig gangfunksjon også for svaksynte uten stokk. Torget har soner for all fast og løs møblering.

---

Margarinkongen.
Per Løken var fra 50-tallet en kreativ og energisk kremmer. Han fikk satt Magnor på norgeskartet; Magnor ble mer kjent som handelssted enn Skotterud og Kongsvinger. Per Løken ble kjent som ”Margarinkongen” siden svenskene handlet margarin, smør og mel på Magnor da svenskekrona var verdt langt mer enn den norske. 1,40 kr NOK tilsvarte 1,00 kr SEK. Per Løken overtok glassverket og drev cafe. Man har hatt stor betydning for utvikling av næringsliv, bosetning og myldrende liv i gatene.
Kronekursen snudde og langvarig svenskehandel har hatt negativ innvirkning på næringsliv på Magnor. Det har de siste årene vært satset på å få Magnor til å våkne igjen ved å gi tettstedet estetiske løft og nyetablering av bedrifter.

---

GODE RÅD
• Det trengs ildsjeler som ikke gir seg.
• Forankring er viktig.
• Viktig å vise underveis at det skjer noe. Små Suksesser Straks.
• Når du først begynner å gjøre noe med det offentlige rommet, skapes positive ringvirkninger.
• Samspill mellom flere aktører kan være en suksessfaktor.
• Universell utforming er nytt for mange entreprenører.
• Viktig med tydelig bestilling.

---

Stikkord, søkeord, nøkkelord:
Reguleringsplan – Torg – Opprusting – Sentrumsutvikling – Politisk forankring – Administrativ forankring – Planforankring – Økonomiplan – Budsjett – Informasjon – Tverretatlig – Næringslivet – Prosjektorganisering – Tilsyn – kontroll – Næringsutvikling – Lokalsamfunnsutvikling – Inkludering – Trygghet – Service – Tilskudd – Tilgjengelighet – Avvisningskant – Bygg for alle – Design for alle – Håndlist – Kontraster – Kontrastmerking – Ledelinje – Lyssetting – Nivåsprang – Overflate – Publikumsbygg – Rullator – Rullestol – Taktil merking – Ledesystem – Gangsoner – Møbleringssoner – Lydmur som ledesystem

---