Gjøvik kommune: tilgjengelig gågate – Universell utforming

Felles løft for en mer tilgjengelig gågate

Gjøvik har fått en meget tilgjengelig gågate, der en av lærdommene fra prosjektet er at for å lykkes med intensjonene om universell utforming, må dette følges opp hele veien fra plan til ferdigstillelse.

Vannbåret snøsmelteanlegg i fortauene og langs forretningene sikrer framkommelighet også om vinteren. Alle foto: Gjøvik kommune.

Gågata ble etablert som en prøveordning til OL på Lillehammer i 1994. Senere kom ønsket om å oppgradere gaten. Etter hvert som flere kjøpesentre etablerte seg i og utenfor Gjøvik, ønsket man å opprettholde den tradisjonelle sentrumshandelen. Tilgjengeligheten til forretningene var en utfordring for de eldre brukerne av gata.

Gjøvik kafe : Kombinerte ramper og trapper, som sikrer trinnfri atkomst til kafeen

Bredt samarbeid
Det som startet med en arbeidsgruppe av kommuneplanleggere, gårdeierforeningen, handelsstanden og prosjektleder, ble etter hvert utvidet med representanter fra Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune og Rådet for likestilling av funksjonshemmede (RLF). Målet var at gågata skulle stå ferdig til byjubileeet for Gjøvik. I 2007 ble det avholdt et stort arrangement i gågata, der innbyggerne ble invitert til å mene noe om utformingen av gågate-prosjektet. Her stod temaet universell utforming sentralt.
Gjøvik kommune har bidratt med 2/3 deler av finansiering.Gårdeierne har bidratt med den siste 1/3 delen. Noen gårdeiere var med fra starten, mens andre kom med underveis. RLF var en aktiv medspiller gjennom hele fasen, blant annet overfor de gårdeierne som i utgangspunktet ikke ville delta i prosjektet.

Gågata har vært et løft for Gjøvik. Man så raskt resultater av prosjektet, og folk tok i bruk gågata allerede mens grunnarbeidet pågikk. Prosjektet har også bidratt til et tettere samarbeid mellom gårdeiere, forretningsdrivere og kommunen

I forkant av TEK 10
Det ble mange diskusjoner om hvorvidt man skulle bruke brustein eller ikke, og om det skulle bygges snøsmeltningsanlegg i gangsonene. Disse diskusjonene var i hovedsak knyttet til avveiningen mellom behovene til ulike brukergrupper, økonomi og driftsutgifter. Planprosessen ble gjennomført og vedtatt før nye forskrifter i TEK 10 var på plass, men man skjelte hele tiden til det forskriftsutkastet som var fremlagt. Slik har man fått en gågate som tilfredsstiller dagens lovverk.

Stort og komplisert prosjekt
I tilknytning til ombyggingen av Storgata skiftet kommunen ut eldre ledningsanlegg og opparbeidet nytt fjernvarmeanlegg. Dette ble et stort prosjekt som krevde samarbeid på tvers av virksomhetsområder og andre satsingsområder. Grunnarbeidet trakk ut i tid, og man ble nødt til å grave opp hele den eksisterende gågata under ett. Dette var til frustrasjon for både gårdeiere, forretningsdrivende og kunder.
Her burde man lagt større, vekt på bedre informasjon om forløpet i prosessen til alle partene.

Resultater
Resultatet ble i all hovedsak som planlagt. Gjøvik har fått en gågate med:
• Kombinerte ramper og trapper, som sikrer trinnfri atkomst til de fleste forretningene.
• Vannbåret snøsmelteanlegg i fortauene og langs forretningene sikrer framkommelighet også om vinteren.
• Gjennomgående felt med smågatestein fungerer som synlig og taktil ledelinje for blinde og svaksynte.
• Rydding i planting og møblering slik at det gjennomgående feltet er helt fritt for slike elementer.
• Gode møteplasser og sittemøbler.
• Tydelig prioritering av gående der biltrafikken krysser gågata.

Mange fornøyde brukere
Kommunen har fått gjort mange tekniske oppdateringer og fornyinger under selve gågata. Gårdeierne og forretningsdriverne er godt fornøyd med resultatet som har gitt bedre tilgjengelighet til lokalene og flere kunder. De gårdeierne som ikke ble med, mangler i dag tilgjengelig inngangsparti til sine eiendommer. De som bruker gågata har fått en penere og mer tilgjengelig gate. Tilbakemeldingene fra brukerorganisasjonene er gode, selv om det fortsatt er en diskusjon om valget av noen løsninger. En av erfaringene er at trappenesene ikke er blitt godt nok merket.

Stikkord, søkeord, nøkkelord:
Kommuneplanlegging – Gågate – Sentrumsutvikling – Politisk forankring – Administrativ forankring – Næringslivet – Prosjektorganisering – Lokalsamfunnsutvikling – Tilgjengelighet – Hvileplan – Kontraster – Kontrastmerking – Ledelinje – Livsløpsbolig – Livsløpsstandard – Nivåsprang – Rullator – Rullestol – Snusirkel – Taktil merking